Verden står midt i en klimakrise, og Norge har forpliktet seg til å bli et lavutslippsland innen 2050. For å oppnå dette må vi omstille oss til et samfunn der vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.

Vi er enige i at det er riktig og viktig å fokusere på dyrking og spising av mer plantebasert mat i framtiden, men ikke på bekostning av sauebondeyrket, som ofte blir stemplet som en miljøsynder.

FNs klimapanel understreker at det er nødvendig å bruke lokale ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må tilpasses de naturgitte forholdene. Dette er også et norsk politisk mål. Norge har bare 3 % dyrket mark og annet jordbruksareal. De resterende 97 % består av utmark, og nesten halvparten egner seg ideelt for beite.

Naturtap er en av vår tids store miljøutfordringer. Over 13 000 norske gårder har sau, noe som gjør sau viktig for levende bygdesamfunn og et kulturlandskap. Sau bidrar til å holde vegetasjonen i sjakk, noe som er avgjørende for å opprettholde biologisk mangfold. Uten beitedyr i utmarken ville Norge gradvis gro igjen.

Vi er klar over at drøvtyggere, som sauer og kyr, er en betydelig kilde til klimagassutslipp. Forskning tyder imidlertid på at velforvaltede beitesystemer kan fange opp betydelige mengder karbondioksid (CO₂) fra atmosfæren.

For tiden er effekten av karbonbinding i beitemarker ikke inkludert når man diskuterer klimaeffekten av drøvtyggere, og den samlede klimaeffekten av dette er fortsatt under etterforskning.

Hovedinntekten for sauenæringen er kjøttsalg, men ullsalg er også avgjørende for økonomien. Hvert år produseres det 4000 tonn ull i Norge. Ull er en kompleks fiber, og noen kaller det naturens «høyteknologiske» materiale. Det beskytter sauer og lam mot de skiftende værforholdene de lever under, fra sol og varme til kulde og snø. Ull er en bærekraftig ressurs som alltid har vært til nytte og glede for mennesker.

I likhet med saunæringen har strikking lange tradisjoner i Norge.

Strikking er et eksempel på slow fashion, der vi oppfordres til å skape bærekraftige plagg til langvarig bruk. I vår travle hverdag har tradisjonelle håndverk som strikking og hekling også blitt en viktig kilde til avslapning og glede for mange. Over 40 % av alle kvinner i Norge strikker.

For at folk skal kunne strikke bærekraftige plagg av god kvalitet, ønsker vi å fortsette å prioritere produkter laget av verdens fineste råmateriale – norsk lamull! Hvis saueholdet forsvinner, vil det viktige arbeidet som beitedyr gjør i utmarken, gå tapt, og tilgangen på norsk ull kan i verste fall forsvinne.

For oss føles det feil å stemple saueindustrien som en miljøsynder, fordi sauer slipper ut metan samtidig som de produserer lokalt protein og bærekraftig ull, samtidig som de bidrar til å opprettholde kulturlandskapet.